Foto fra Adressa
På tradisjonelt vis ble dagen markert med bytur og korsang. Ble ikke til at jeg deltok i demonstrasjonstoget i år, da kroppen ikke var helt sammarbeidsvillig, men fulgte med fra sidelinja. Sos.kor sang under torgmøtet - noe som ser ut til å bli en fast aktivitet.
Mange ser vel på 1. mai som bare en fridag, men for meg betyr den mye mer enn det.
Kanskje litt rart å sitere Dagbladet på en dag som denne, men dagens leder føler jeg passet så godt:
"Vel kan dagen ha preg av forgangen tid og arbeiderromantikk. Men vi tror det er viktig å opprettholde 1. mai som en påminnelse om at samfunnsutviklingen ikke følger naturlover, men utvikles gjennom håndtering av politiske motsetninger. Dagens velstand og velferd, som mange i dag tar som en selvfølge, er blitt til gjennom kamp. Noen har stått opp mot urettferdighet og gått i bresjen for forbedringer. Dem har man oppnådd ved å stå sammmen, ofte til det beste for alle - også dem som ikke har ønsket å delta i felleskapet. Ingen som i dag feirer 1. mai ønsker å bruke dagen til å forfekte udemokratiske verdier. Snarere øker dagen bevisstheten om at vi alle er i samme båt og dessuten har et ansvar for utviklingen av den fattige del av verden. Det gjelder enten vi går i tog eller ei."